Arveavgift

Det ble foreslått i hovedsak en endring i regelverket for arveavgift i årets statsbudsjett og det gjelder gaver. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2008 dersom endringen blir vedtatt av Stortinget.

I dag er såkalte leilighetsgaver, dvs. gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup og lignende i et visst omfang fritatt for avgift. Avgiftsfriheten for denne typen gaver foreslås erstattet med et årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp, dvs. p.t. 33 406 kroner pr. år. Det årlige fribeløpet knyttes ikke spesielt til gaver gitt ved spesielle anledninger. Fribeløpet blir et fradragsberettiget bunnbeløp i tilfeller der gaven er større enn fribeløpet, men gavetilfellet blir da oppgavepliktig. I dagens regelverk så er avgiftsfriheten for leilighetsgaver etter arveavgiftsloven knyttet opp til en rekke skjønnsmessige momenter som gjør fritaket vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene. Fritakets utforming gir heller ikke god forutberegnelighet for de avgiftspliktige. Spesielt kan det være uklart hvor store leilighetsgavene kan være før de utløser avgiftsplikt, og om og eventuelt i hvilken utstrekning dette kan variere med giverens økonomi. Det skaper også problemer at grensen formodentlig varierer både med gavegjenstandens art og ved hvilken anledning gaven gis.
Det årlige fribeløpet vil kun gjelde gaver til fysiske personer. Hver gaveyter og gavemottaker vil som ellers i arveavgiftssystemet bli vurdert individuelt. Det vil for eksempel innebære at hver av foreldrene kan gi gaver inntil en halv G til hvert av sine barn uten at det trekkes på det ordinære fribeløpet i arveavgiften eller at avgift påløper. I tillegg til gaver i form av penger, vil også verdien av tingsgaver inngå i vurderingen av årets totale beløp. Et ektepar kan f. eks gi sine to barn til sammen 133.624 kroner i løpet av året eller 66.812 kroner til hver. Ubrukt årlig fribeløp kan ikke overføres til senere år. Fribeløpet omfatter gave fra uskiftet bo, men ikke boovertakelse og skifte etter dødsfall. Fribeløpet følger kalenderåret, og utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen til året. Folketrygdens grunnbeløp reguleres normalt pr. 1. mai hvert år, men av praktiske hensyn bør det årlige fribeløpet ligge fast gjennom hele kalenderåret.
Den foreslåtte fritaksregelen omfatter ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven bestemmelse om ”ikke-børsnoterte” aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Fritaksregelen omfatter heller ikke andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast eiendom. Det alminnelige fribeløp for arv og gaver på 250 000 kroner videreføres, og kommer i tillegg til det årlige fribeløpet. Ved en større gave enn det årlige fribeløpet, behandles det overskytende beløp etter de generelle avgiftsreglene.
Spanderingstilfeller hvor givere betaler selskapelighet, overnatting, billetter mv. under ett for seg og andre, holdes utenfor avgiftsplikt også om de påspanderte er selvforsørgende. Slik spandering holdes dermed også utenfor summeringen av årets gaveytelser ved anvendelsen av årlig beløpsgrense for avgiftsfritak.
Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret. Større gaver er oppgavepliktig, også om hele gaven blir avgiftsfri på grunn av det alminnelige fribeløpet på 250 000 kroner. Dersom det årlige fribeløpet et år er fullt utnyttet gjennom en eller flere gavetransaksjoner tidlig i året, blir det oppgaveplikt og eventuelt avgiftsplikt på senere gaver samme år, også fødselsdagsgaver, julegaver mv.

Kilde: Advokat Roger Bergli