Skade

  • borebilleStripet borebille (Anobium punctatum)
    Sees oftest ved de sirkelsrunde – 1,5 til 2 mm – store flyvehullene i treverk på steder som er utsatt for høy luftfuktighet.

    Denne billen har en tilsvarende utvikling som husbukk, men larvene utnytter både bartre og løvtrematerialer. Larvene lever av de ulike betanddelene i virket. Utviklingstiden for larvene er ca 3 år.

    Små, sirkelrunde hull på overflaten, ca 1,5 – 2 mm i diameter, er som regel de første synlige bevis på et angrep. Hulltettheten og økningen i antall hull i et visst tidsrom kan gi et begrep om skaden som er oppstått og utviklingsmulighetene på stedet for billene.

    I kystnære distrikter kan det finnes angrep i alle deler av et hus. Med den byggemåten som nå brukes og med en endret oppvarmingssituasjon, gir dette fuktforhold som ikke er gunstige for stripet borebille. Det synes å være mes vanlig å finne stripet borebille i kjellere og på loft, der materialene er ubehandlet og derfor gir bedre angrepsmuligheter. Angrepene i områder med høy luftfuktighet, kan anta et slikt omfang at bekjempelse ansees som nødvedig som en del av vedlikeholdet for ikke å forringe bygningens verdi.

    Arten finnes også i indre deler av landet, men der er det særlig fuktige og kjølige deler av bygninger som blir angrepet.

    Behandling
    Bekjempelse av stripet borebille vil som regel bli utført med kjemiske midler i væskeform. Ved sterkt utviklet angrep, kan det være nødvendig å få utført slikt arbeid av et profesjonelt saneringsfirma.

  • husbukkHusbukk
    (Hylotrupes bajulus)

    En 10-20 mm lang, gråbrun til sort bille med gulhvite larver med tre benpar. Larvene utvikler seg i trevirke. Borelemet er lyst og ensfarget

    Denne billearten bruker materialer av bartrær til bosted og til næring. Det er larvene, som gjennom sitt næringsgnag er årsak til skadene. Larvene har særlig gode utviklingsmuligheter i trekonstruksjoner på loft, både i bjelker og takbord, men også materialer i vegger, spesielt de sol-vendte sidene utsettes også for angrep. På grunn av krav til forholdsvis høye sommertemperaturer (best aktivitet ved ca 28°C), er det sjeldent å finne angrep av husbukk i kjellere.

    Inntil de første utviklede billene forlater trevirket, hvilket kan ta ca 6-8 år fra eggene ble lagt, kan det være vanskelig å oppdage husbukkangrep. I hele larveperioden er angrepet forholdsvis godt skjult, og vil i mange tilfeller først bli oppdaget når de ovale utboringshullene sees på overflaten. Men lyd av gnagende larver og oppsprekking av overflaten der boremelet kommer til syne, kan avsløre at det er husbukk i materialene.

    Det tar som regel lang tid før skadene har fått et slikt omfang at materialets bæreevne er svekket.

    Arten er begrenset til visse områder i Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, samt Møre og Romsdal.

    Behandling
    Angrep av husbukk kan oppdages ved å ripe med en kniv på tvers av treets lengdetretning.

    Angrepet treverk kan hogges vekk og svekkede materialer må forsterkes. Store husbukkangrep saneres ved hjelp av kjemiske stoffer, som regel i væskeform. Dette krever vanligvis assistanse fra professjonelt saneringsfirma. Saneringsarbeidet må utføres med forsiktighet, slik at de som bor i huset ikke utsettes for risikofylte situasjoner på grunn av de kjemiske midlene.

  • skjonnHvem kan kreve skjønn?
    Vilkårene fastslår at skjønn skal avholdes hvis forsikringstakeren, forsikringsselskapet, pantehaver eller rettsetterfølger krever det.
    Skjønnresultatet er bindende
    Skjønn innebærer ingen erkjennelse av at skaden er erstatningsmessig.

    Når bør det kreves skjønn?
    Sett fra forsikringsselskapets side:

    • Ved store, uoversiktlige skader.
    • Ved manglende kapasitet hos bygningsteknikere.
    • Dersom det er tvil om bygningen vil bli gjenoppført.
    • Hvis forsikringetakeren ønsker å foreta større forandringer.
    • Dersom det kan være aktuelt å gjøre fradrag.
    • Når den skadede bygningen sto for riving.
    • Når medforsikret pantehaver er involvert og bygningen ikke vil bli gjenoppført.

    Sett fra forsikringstakerens side:

    • Når forsikringstakeren ønsker seg «noe annet»
    • For å få vite hva han/hun har å bygge for.
    • Når forsikringstakeren har sin egen skjønnsmann (=trygghet)
    • Når forsikringstakeren er skeptisk til eller usikker på forsikringsselskapet.

    Hvem innkalles?
    Sikrede – den som har rett til erstatningen. Vanligvis er dette forsikringstaker.
    Sameiere – alle skal innkalles dersom ikke en eller enkelte av dem er blitt bemyndiget til å forestå skadeoppgjøret på sameiets vegne.
    Juridiske personer – Kommuner, aksjeselskaper, foreninger representert ved en person med sæskilt fullmakt.
    Panthavere – Hovedpanthavere, samt panthavere som ligger i faresonen.
    Krav til skjønnsmannen
    Skjønnsmannen skal være sakkyndig. Dvs. at han må ha den særlige kyndighet som ansees som nødvendig for å kunne foreta de vurderinger og verdsettelser skjønnet gjelder på en forsvarlig måte.
    Skjønnsmannen har full anledning til å trekke veksler på andres kunnskaps- og erfaringsgrunnlag ved å innhente nødvendige opplysninger.
    I enkelte saker kan det være aktuelt med flere skjønnsmenn ved skader som krever forskjellig sakkyndighet.
    Skjønnsmannen skal være uhildet. Dvs. han skal i følge domstollovens § 106 ikke ha:

    • økonomisk interesse i utfallet
    • slektskapsforhold
    • særlig uvillig innstilling overfor en av partene
    • offentlig eller privat ansettelsesforhold
    • tillitsvev hos en av partene
    • ansatt i annet forsikringsselskap
    • avhold skadetakst over den skadede byggningen

    For å framstå som uhildet må skjønnsmannen ikke ha jevnlig oppdrag for, eller samarbeid med en part; Dersom skjønnsmannen mottar en vesentlig del av sine ervervsinntekter fra den part som har oppnevnt ham, kan forholdet svekke tilliten til hans uhildethet.

  • tommersoppTØMMERSOPP
    (Antrodia sp. Fibroporia (Poria) vaillantii)

    Karakteristikk
    Soppene danner hvite til bleke, puteformede fruktlegemer med fine porer på undersiden. Hvite, bøyelige strenger forekommer ofte, og soppen kan danne hvitt overflatemycel. Angrepne trematerialer får store sprekkeklosser. Soppene trenger høy fuktighet.

    Tømmersoppene forekommer vanligst i deler av hus som er utsatt for stor fuktighet og som har høy temperatur. Soppene angriper ofte trematerialer i forbindelse med bad, eller man finner dem i takkonstruksjoner. Soppene krever fuktighet på 40-50% og en temperatur på 25-40°C. Dette er høyere fuktighet og temperatur enn både ekte hussopp og kjellersopp kan leve under. Tømmersoppen kan også forårsake betydelige skader i krypkjellere.

    I angrepet tremateriale dannes sprekkeklosser. Enkelte av tømmersoppene danner under gode vekstforhold et hvitt overflatemycel med hvite, bøyelige strenger. Strengmycelet forblir mykt selv ved tørking. Soppene har en evne til å overleve tørkeperioder. Fruktlegemer dannes sjelden i hus. De er hvite og har små porer på undersiden.

    Behandling

    1. All fukttilgang må stanses.
    2. Angrepet materiale fjernes med en sikkerhetssone på 20 cm fra siste synlige angrep. Dette fordi soppens tråder (hyfer) finnes i materialet før råten blir synlig. Hvis det er den minste fare for ny fukttilgang, erstattes angrepet materiale med trykkimpregnert virke.
    3. Kjemisk sanering er ikke nødvendig. Dessuten angriper tømmersoppene ofte kjerneveden, og denne er det ikke mulig å impregnere med soppdrepende midler.

    Bemerkninger
    «Hvit tømmersopp» brukes som en fellesbetegnelse på en rekke beslektede sopper, noe som kan forklare det sterkt varierende utseende. De hvite, bøyelige strengene er karakteristiske. Angrep kan forveksles med angrep av ekte hussopp, spesielt er råtestrukturen i veden lik hos ekte hussopp og «hvit tømmersopp» og begge kan danne et hvitt, kraftig overflatemycel. De kan skilles på strengene og fruktlegemenes utseende. 



    kjellersoppKJELLERSOPP
    (Coniophora puteana)

    Karakteristikk
    Fruktlegemet er tynt, skorpeformet og tiltrykt underlaget, brunlig med en fint vortet overlfate. Sjelden med overflatemycel. Angrepet ved sprekker opp på langs med årringene, små sprekkeklosser, treoverflaten virker ofte uskadd.

    Kjellersoppen er vanlig råtesopp i hus, og opptrer særlig i tremateriale som er utsatt for mye fuktighet, f.eks. i gulvbjelker og i takkonstruksjoner etter lekkasjer. Soppen gir en kraftig brunråte, veden blir først gulfarget og etter hvert rødbrun. Veden sprekker gjerne opp på langs, og det dannes små sprekkeklosser. Ved ugunstige vekstforhold (lav fuktighet) kan vedens overflate virke helt uskadd, mens den indre delen av trevirket er fullstendig nedbrutt. Kjellersoppen angriper trematerialer med fuktighet mellom 20 og 80 %. Temperaturen kan ligge mellom 0°C og 40°C. Over 40°C stopper veksten.

    Kjellersopp har mørkfargede mycelstrenger (sopptråder), som ofte kan sees på vedens overflate. De har liten evne til å spre soppen. Ved uttørring vil soppen gå over i dvaletilstand. Fruktlegemet er tynt og skorpeformet. Overflaten brunlig og fint vortet.

    Behandling

    1. All fukttilgang må stanses.
    2. Angrepet materiale fjernes med en sikkerhetssone på 20 cm fra siste synlige angrep. Dette fordi soppens tråder (hyfer) finnes i materialet før råten blir synlig.
    3. Nytt virke behandles med soppdrepende middel, eller det benyttes trykkimpregnert materiale. Dette er spesielt viktig hvis det er fare for ny oppfukting av området. Materialer behandlet med tretjære eller kreosot angripes av kjellersopp. Kjellersopp er lite motstandsdyktig overfor de fleste andre soppdrepende midler.

    Bemerkninger

    Behandling av angrepet materiale med kjemiske preparater har liten virkning. Soppen angriper kjerneveden og en overflatebehandling med soppdrepende midler stanser ikke veksten.

    En fullstendig uttørring (trefuktighet under 15%) av angrepet materiale stopper veksten. Hvis trematerialet ikke er svekket og området holdes helt tørt (under 15%), kan materialene beholdes. Hvis soppen ikke danner fruktlegemer, kan den ofte bestemmes ut fra råtestruktiren i treverket. Den tilsynelatende uskadde treoverflaten er karakterisitisk. Kjellersopp er den vanligst forekommende råtesoppen i hus.

  • stokkmaur(Componotus herculeanus og C.ligniperdus)
    Store, sorte/brune maur, som graver uregelmessige gange i treverk.

    Stokkmaur har i naturen sine redeplasser i stubber og trær. Trematerialer i byggninger gir stokkmaur et tilsvarende tilholdssted. Når kolonien vokser, utvider den sitt rede. Som følge av dette, vil skadene på trekonstruksjoner kunne bli omfattende. Stokkmaur bruker ikke treet som næring, kun som bosted. Det er de voksne maurene som utfører gravearbeidet.

    Angrep av stokkmaur kan pågå i lang tid før en får mistanke om, eller oppdager at et rede er etablert. Selv om det observeres mauraktivitet i omgivelsene, er det erfaringsmessig en vanskelig oppgave å lokalisere redeplassen. For å kunne stanse utviklingen av en maurkoloni, er det i mange tilfeller helt nødvendig å finne bostedet. I motsatt fall viser det seg at bekjempelsesarbeidet ofte må skje i langt større omfang enn nødvendig – og med tvilsomt resultat.

    Behandling

    På grunn av forholdsvis rask utvikling av en maurkoloni, kan stedene få et betydelig omfang langt hurtigere enn etter angrep av andre treødeleggende insekter i hus. Det vil derfor være påkreet å bekjempe stokkmaurangrep på et så tidiglig tidspunkt som mulig. Lokalisering av redets plass kan være komplisert. For å oppnå et tilfredsstillende resultat, må som regel ytre bekledning, isolasjon o.a. fjernes.

    Stokkmaur kan også lage rede i ulike isolasjonsmaterialer. Ved bekjempelse av slike kolonier, må en forsikre seg om at bekjempningsmiddelet ikke ødelegger isolasjonen.

    Er et maurrede lokalisert, er det forholdsvis enkelt å oppnå godt resultat ved å fjerne/behandle hele kolonien.